Close Quarters

Up close and personal is one way of describing new album Dønninger by Sigrun Loe Sparboe.

With a new album out and a third visit for Famous Last Words (FLW) to the creative house of Sigrun Loe Sparboe, it was time to get the lowdown on this Norwegian folk musician once again. With her latest creation given the title ‘Dønninger’ (translates as ‘Swells’), the album is full of intimate details shared via a stripped-back sound. In fact, it is such an intimate affair that you will likely hear door keys being placed on the hall dresser once inside the album’s front door, it is that CLOSE.

Breathing into the mic is Sigrun Loe Sparboe who, on latest venture ‘Dønninger’, provides details to songs that often sound contented with life, but others suggest moments of doubt. Nothing is ever perfect or straightforward of course, and it is these “swells” in emotions fuelling the contents of ‘Dønninger’.

Considering the heartfelt honesty expressed during ‘Dønninger’ whether joyful or sorrowful, a decision was made to follow such a path by offering a first for FLW of an interview in both English and Norwegian in order to give full voice to Sigrun Loe Sparboe, where her words will be best heard in her mother tongue and therefore giving full expression to the honest sentiments at the heart of this record. Apologies go out to our English readership of course but considering the Norwegian songwriter’s core support being in her home country, then it was an obvious decision to make after some consideration.

It has been a while since FLW spoke with Sigrun Loe Sparboe. Therefore, what have you been up to, and how have you been?

“Jeg har skrevet ny musikk kontinuerlig siden sist vi prata. Tro om det var rundt Dagan I fingertuppan I 2016? I 2018 slapp jeg plata ‘Labyrint’ og jeg brukte roen I koronatiden til å skrive ny musikk som ble til ‘Dønninger’.

Innimellom slagene har jeg gifta meg og fått tre barn. Hvor to av dem er tvillinger. Jeg har funnet meg godt til rette i havgapet her I hjembyen min I nordnorge. Jeg har også spilt en del konserter for eldre på institusjoner og tidligere I år utvikla jeg ei forestilling for barn sammen med en kontrabassist fra arktisk filharmoni. Jeg var så heldig å motta Statens kunstnerstipend på slutten av året I fjor, noe som har gjort det mulig å tre ut av min deltidsstilling som lærer for barn med spesiellebehov og fokusere fullt og helt på musikken.”

With your new album only recently released, what can you tell FLW about ‘Dønninger’?

“Jeg skrev alle låter til ‘Dønninger’ her I Harstad og det har denne gangen vært viktig for meg å gjøre innspillinga her I nærheten. Det er egentlig litt tricky, da vi ikke har et lydstudio man kan leie seg inn I her I byen. Men det ordan seg. Etter å ha jobbet grunndig med preproduksjon I løpet av seinhøsten -20 og vinteren -21. Leide en av salene I Harstad kulturhus og lagde et provisorisk studio. Jeg har hatt med meg mine faste musikere som har vært med siden debuten ‘Uten at du vet det’ (2013) samt engasjert noen musikere bosatt I Harstad som jeg kjenner godt til. Jeg har vært opptatt av å være hands on hele veien og at jeg skulle få den roa I arbeidet som man kan få når man ikke må reise med fly til studioet og jobbe bolkvis. Vi spilte inn albumet I månedskiftet mai-juni. Det har definitiv vært det albumet jeg har hatt mest ro I både før og under innspillinga. Det handler I stor grad om at jeg hadde frigjort tid til å gjøre kun musikk (og familie da) og at jeg kunne rusle bort til studio.”

Did you experience any difficulties when recording the album ‘Dønninger’?

“Møtte vel egentlig ikke på de store utfordringene underveis I prosessen. Det er en stor fordel å komme så pass forberedt til innspillingsukene ved at vi hadde gjort gode preproduksjoner I forkant.”

Were there any changes made before recording the new record?

“Jeg har denne gangen bytta produsent. Det er spennende da. Man vet hva man har og ikke nødvendigvis hva man får. Jeg hadde samme produsenter på de tre første platene, mens denne gangen er det min faste gitarist Mattias Krohn Nielsen som har produsert. Og jeg har vært tett på som co-produsent. Vi har hatt en god dialog hele veien og ikke gitt oss før jeg har vært helt fornøyd med arrangement og produksjon. Han er en kompetent, ydmyk og lydhør type som kjenner uttrykket mitt godt. Denne musikken er så pass personlig for meg og betyr så mye for meg, at jeg føler det helt naturlig å være tett på I resten av prosessen og.”

Was it a challenging time to record an album because of Coronavirus and all the lockdowns?

“Først og fremst vil jeg si at det har vært en god ting å spille inn album I løpet av nedstegninga. Musikrne som I utgangspunktet er travle, hadde mer fleksibilitet og utsatte konserter gjorde og at det var mindre aktivitet I the theater where the recording took place. Men likevel, det var usikkerheter rundt flyavganger for produsent, pianist og tekniker/mikser som kom opp fra Oslo. Samtidig drev jeg å booka releaseturne og det var kanskje mer utfordrende ettersom ingen visste hvordan samfunnet og smittesituasjonen ville se ut til høsten. Men flere steder turte å satse og ha is I magen og flaks skal ha det til at samfunnet gjennåpninga samme uke som turneen starta.”

Are any of the new songs on your new album influenced by, or directly referring to, the last 18 months of the pandemic?

“Det er nok ingen låter som handler direkte om pandemien, men pandemiens ro var en gave for en låtskriver.”

Do you have a favourite song from ‘Dønninger’ and what are your reasons for this?

“Det er litt vanskelig å velge ut en favoritt. Men jeg er veldig glad I åpningssporet ‘Der æ brukte å bo’ (‘Where I used to live’). Den er så god å synge på og spille. Og så er det så mye forsoning I teksten, etter ei tid som lenge fremsto som vanskelig for meg. Jeg er også fornøyd med hvordan ‘April’ ble. Det er en ganske så sår låt om tap. Melodien underbygger og komplementerer teksten godt. Og så er jeg så innmari fornøyd med hvordan produksjonen ble og modulasjonen på slutten.”

Can you shed light on the song ‘Æ Hørte Alt’ from the new record?

“’Æ hørte alt’ er den siste sangen jeg skrev til plata. Jeg hadde en følelse og en slags følelse for hvordan sang jeg ville skrive. Som regel har jeg ikke tenkt så langt I forkant av å skrive en sang. Jeg er fascinert av kommunikasjon og hvordan mye kan misforståes mellom avsender og mottaker, hvor mottaker tar for gitt at man har forstått budskapet “riktig” og vikler seg inn I en sannhet, som egentlig ikke er helt riktig. Det var min mor som sa til meg “at det du setter lys på og fokusere mye på, både positivt og negativt, blir større og får god grobunn”. Ofte kan man overtenke og bekymre seg og bli for nærsynt på enkelte ting, og så blir føles det ut som et mye større problem/tar større plass enn det det fortjener, om det gir mening. Jeg liker harmoniene I vokalen I sangen og variasjonen I de ulike delene tiltross for bruk av få akkorder låten igjennom.”

The songs on ‘Dønninger’ seem to suggest much reflection on your current existence where there is contentment but doubts as well; hence the album’s title ‘Dønninger’ where emotions swell in diverse ways. Therefore, are these collection of songs personalised accounts or more general in terms of who and/or what you are referring to?

“’Dønninger’ er spor etter vinder som har kommet og gått. Jeg skriver om livet og om hendelser eller betrakninger som har gjort inntrykk på meg og som setter spor I meg. I utgangspunktet tror jeg jeg trenger krafta av noe som virkelig berører meg, når jeg skal skrive en sang og formidle noe med nerve. Så ja, jeg skriver personlig. Men mer bearbeide og reflektert enn før. Bruker kanskje mer bilder og virkemidler nå. Men kanskje I større grad betrakte noe eller noen rundt meg og bruke det som utgangspunkt for en sang. Det som føles personlig for meg, er ofte noe som andre og har kjent på. Jeg ser at dersom jeg ikke er tro mot denne ektheten, så gir det meg ikke like mye å skrive og jeg tror ikke jeg vil få til å berøre på samme måten heller. Følelser er gjerne mer universelle enn det vi tror. Det er samtidig viktig for meg å ikke bli privat. Det må ikke bli kleint for lytteren. Jeg har gått flere runder med tekstene denne gangen. Har hatt tid til det og har vært strengere mot meg selv.”

The songs are sparse in their arrangements and sounding great for it. It is a very intimate album. What were your ideas and approaches to the songs before setting the album out in this way?

“Jeg hadde en helt klar ide om at produksjonen skulle være ganske nedstrippa og organisk. Jeg ville at sangene jeg hadde skulle kunne være sterke nok til å stå uten en tjukk produksjon rundt. Jeg ville tilbake til røttene. Ville lage ei tydeligere plate denne gangen. Prøve så godt jeg kunne å være tro mot vise-sjangeren som jeg er så gla I og ispe melodiene og produksjonene med folkelementer. Vi har feks brukt endel kontrabass, bratsj, cello, lapsteel og primært akustisk gitarer og piano. Det er vel bare to sanger med trommesett, og resten er woodblocks, basstrommer og andre perkusjon instrumenter.”

You have recently been out on tour promoting the album. How did the live dates go, and what are your memories?

“Jeg er nesten redd for å virke urealistisk positiv I dette intervjuet, men sannheten er at turneen har vært en eneste stor opptur. Den starten med at samfunnet åpna opp dagen før første turnedato var jo en kickstart! Og det å ha 11-12 konserter etterhverandre gjorde at vi stadig spilte med større overskudd. Vi har spilt så minimalt under pandemien og å være I god live-form er en slags ferskvare. Det var sånn sett mer skummelt enn hva det vanligvis her, rett I forkant av de første konsertene. Jeg brygga på en forskjølelse I dagene før turnestart og, og det stressa meg veldig. Og så gikk det likevel så bra. Godt å spille med folk jeg nå kjenner så godt. Og publikum var takknemlig for å kunne gå på konsert igjen. Og så er det jo alltid spennende å ha helt ny musikk å fremføre, både for oss selv og ikke minst for et publikum. Det er ingenting som gir meg så mye som å se at folk tar til seg sangene og lar seg berøre. Jeg opplever stadig at det kommer flere på konsertene mine. Og så er det noe med at det gis ut så mye musikk nå. Faren for at din nye utgivelse drukner I et hav av andre utgivelser og går folk hus forbi, er så stor. Det og da dra ut på turne umiddelbart etter release, gjorde at opplevelsen av releasen ble større og bedre. Det har vært så deilig å se og kjenne “aloen” rundt en utgivelse jeg har lagt så mye tid og krefter og økonomi I, har vært veldig fint! Turneen var også støtte av Kulturrådet, noe som også gjorde at jeg kunne bekymre meg mindre for billettsalg. Nå kom det jo heldigvis bra med folk uansett, men sånt kan man aldri vite. Vi har spilt I større kulturhus, men også bryggeloft og samfunnshus på bygda under denne turneen.”

Returning to your songwriting once more, do you think that you will write and record a solo album in English in the future?

“Hvem vet? Jeg har to album og en EP på engelsk bak meg med Sigrun & The Kitchen Band hvor jeg skrev all musikken (2006-2012). Akkurat nå er det naturlig for meg å skrive på mitt eget morsmål, men engelsk er et rikt og vakkert språk og ser på ingen måte bort fra at jeg kan finne på å skrive låter på engelsk igjen.”

That said, what is next for Sigrun Loe Sparboe?

“Som jeg har nevnt tidligere I intervjuet, så ga koronatida og kunstnerstipendet meg ro og rom for å gjøre et dypdykk I låtskriving, så jeg har og skrevet en julesang, min første, som slippes 12.nov. Og så kommer det og en singel I mars (2022). Har og noen planer om en “Akustic session EP” med noen gamle låter og en helt ny mot sommeren.”

Any final words of the day?

“Thanks for the chat and for putting light on not only the few artists who really have broken through.”

(Photography courtesy of Vilde Øien Karlsen & Grappa)

The album ‘Dønninger’ is out now and available on GRAPPA

FLW - From the Tapes

As often the way when FLW investigates a new album release, there are always a few songs that really stand out. One example from Sigrun Loe Sparboe’s ‘Dønninger’ is ‘Huset og Fuglan’.

“’Huset og fuglan’ – Melodien skrev jeg for noen år siden til en teateroppsetning. Jeg liker så godt de tydelige sporene av “folk” melodien.  Jeg har lenge har lyst å sette min egen tekst til den.  Vi kjøpte oss et hus nede ved havet. Vi likte beliggenheten og huset godt. Det eneste som var litt betenkelig var at dette huset hadde vært solgt 3 ganger på 5 år. Det vekker litt bekymring, samtidig hadde de tidligere eierne naturlige grunner til å dra fra byen etter kort tid. Umiddelbart etter at vi hadde flytta inn ble jeg oppmerksom på at det satt en stor horde med svarte fugler, kråker, på hustaket. De satt der hele tiden. Og var så mange. Som om de våkta på huset. Jeg er jo ikke overtroisk, egentlig, haha, men jeg må innrømme at det var ubehagelig at de alltid satt der I vinden og stirra stivt rett frem. De blafra opp som en svart sky da jeg gikk opp til huset og satte seg I trærne ved siden av huset, før de krøyp opp igjen.  Og så er jo ikke kråker kjent for pene lyder heller. Det var rett og slett litt creepy. I fjor pussa vi opp huset. Skifta tak og kledning blant annet. Og nå er de faktisk helt vekk! Hehe. Jeg ønska å fortelle denne historien og fremfører den med både alvor og samtidig litt glimt I øyet.”

Back To Top